Møteinnkalling Formannskapet 03.11.2009

MØTEINNKALLING

Utvalg: Formannskapet

Møtested: FORMANNSKAPSSALEN

Møtedato: 03.11.2009 Tid: 09.00 - 15.30

Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.no

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr.

Innhold

87/09 09/1029

FORESPØRSEL OM LEIE AV GARASJEPLASS FOR POLITIET

88/09 09/1538

FYLKESVEGPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 2010 - 2013 OG PLANPROGRAM 2014 - 2019 HØRING

89/09 09/1261

MODERNE BOLØSNINGER - FORPROSJEKT I TRONDSKOGEN

90/09 08/1624

KOMMUNALE BRUER - REGISTRERING OG HOVEDINSPEKSJON

91/09 09/1590

GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK

EVENTUELT.

Rennebu kommune, 06.11.09

Bjørn Rogstad

ordfører

FORESPØRSEL OM LEIE AV GARASJEPLASS FOR POLITIET

Saksbehandler: Odd H. Kjøllesdal Arkiv: 614

Arkivsaksnr.: 09/1029

Saksnr.: Utvalg Møtedato

87/09 Formannskapet 03.11.2009

Rådmannens innstilling:

Rennebu kommune kan tilby en garasjeløsning på minimum 3,4 m x 7,0 m til en årlig husleie på kr. 24 500,-. Endelig plassering og utforming bestemmes etter en detaljplanlegging dersom Birka eiendommer AS finner tilbudet akseptabelt.

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

Birka eiendom AS har henvendt seg til Rennebu kommune med spørsmål om leie av kommunal garasje for videre framleie til Rennebu lensmannskontor. Lensmannen har behov for en garasje på ca. 3,4 m x 7,0 m. Garasjen må ha to strømuttak; til motorvarmer og kupevarmer.

Teknisk drift har regnet på kostnadene med oppføring av en slik garasje og anslår den til kr. 165 000,- + mva. Driftsutgifter til strøm, forsikring og vedlikehold anslås til kr. 5 000,-/år og ekstra brøyting til kr. 3000,-/år. Med 10 års avdragstid gir dette en årlig husleie på kr. 24 500,-.

Vurdering:

Det har vært diskutert flere alternativ for plassering, men teknisk drift anbefaler en samordning med eksisterende kommunegarasje. Det er da tenkt at kommunegarasjen bygges om for å tilfredsstille politiets krav til areal og at kommunens behov dekkes ved et tilbygg mot skolen som gir plass for både kommunegarasje og større rom for søppelsortering enn det som er der i dag. Andre alternativ vil være å ta av skolens lekeareal for småtrinnet og SFO eller føre opp en frittstående garasje vest for kommunegarasjen.

Å beskjære skolens lekeareal er ikke ønskelig da dette arealet er lite nok som det er i dag. Alternativet vest for kommunegarasjen er teknisk drift betenkt over da dette nyttes som snøopplag. Det brøytes her vei og parkeringsareal fra tre sider inn mot dette arealet. En frittstående garasje her vil også bli mindre pent enn et tilbygg til eksisterende bygg. Det er imidlertid foreløpig ikke tegnet en planløsning for omgjøring av eksisterende garasje og tilbygg. Endelig plassering og utforming kan en ta stilling til når plantegninger foreligger. I denne omgang er det viktigst å se om en kan finne en akseptabel løsning som gir en leiepris som Birka eiendommer finner tilfredsstillende.

Det er mulig å plassere en frittstående garasje vest for kommunegarasjen til den prisen som er anslått fra teknisk drift om det etter detaljplanlegging viser seg å være vanskelig å få en tilfredsstillende løsning for både lensmannens og kommunens behov i tilknytning til eksisterende bygg.

Melding om vedtak til:

Birka Eiendommer as, 7391 RENNEBU

FYLKESVEGPLAN MED HANDLINGSPROGRAM 2010 - 2013 OG PLANPROGRAM 2014 – 2019 - HØRING

Saksbehandler: Odd H. Kjøllesdal Arkiv: Q10

Arkivsaksnr.: 09/1538

Saksnr.: Utvalg Møtedato

88/09 Formannskapet 03.11.2009

Rådmannens innstilling:

Rennebu kommune sier seg enig i investeringsprofilen som vektlegger tiltak som tar etter etterslepet på vedlikehold slik at forfallet på nytt og eksisterende fylkesvegnett kan stoppe opp.

I Rennebu prioriteres følgende strekningsvise investeringer:

1. Mærk bru

2. Berkåksbakkene

3. Grana bru

I tillegg viser en til sak 19/09 i Rennebu formannskap der det er prioritert tiltak på dagens fylkesveger.

I Rennebu kommune er det ikke opparbeidet gang- og sykkelveger langs dagens fylkesveger.

Da trafikksikkerhetsplanen er under revisjon i øyeblikket, kan en ikke gi en eksakt oversikt over prioritering av trafikksikkerhetstiltak i kommunen. Planen forventes ferdig i løpet av en til to måneder. I framlegget til tiltak som det arbeides med nå, retter førsteprioritet seg mot tiltak for å sikre skoleveg, av og påstigning for skolebuss og trafikkregulering ved skolene, spesielt ved Berkåk skole/Rennebu ungdomsskole. Det vises til vedlagte foreløpige oversikt over prioriterte tiltak med forbehold om at det kan bli endringer ved den endelige godkjenningen av planen.

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

En har fått oversendt forslag til fylkesvegplan for perioden 2010 - 2019 med handlingsprogram 2010 – 2013 med forslag til prosjektliste. Fylkeskommunen ber kommunene om uttalelse til foreslåtte tiltak for strekningsvise utbedringer og tiltak innenfor programområdene med utgangspunkt i oversendt forslag til prioriteringsliste. Høringen omfatter dagens fylkesveger og dagens ”Øvrige riksveger” som etter innføring av regionreformen blir fylkesveger fra 01.01.2010.

Det utsendte dokumentet er et forslag som fylkesrådmannen vil bearbeide videre i etterkant av høringene og legge fram som et endelig forslag for fylkestinget i desember. I forbindelse med denne høringen ber fylkeskommunen spesielt om tilbakemelding på følgende:

1. Hvilke kommentarer har kommunen til investeringsprofilen lokalt og regionalt?
2. Hvilke strekningsvise investeringer på vegnettet prioriteres i deres kommune? Gi en prioritert rekkefølge.
3. Gi et anslag på lengde på gang- og sykkelveger langs dagens eksisterende fylkesvegnett?
4. Hvilke trafikksikkerhetstiltak er viktig i din kommune og hvordan prioriterer kommunen de aktuelle tiltakene?

Investeringer på riksvegnettet inndeles i strekningsvise investeringer som er større tiltak og i programområder som er mindre tiltak knyttet bl.a. til forsterkning, gang- og sykkelveger, trafikksikkerhet m.m. På det eksisterende fylkesvegnettet går ca. 25 % av midlene til vedlikehold mens 75 % går til mindre tiltak som tilsvarer det som regnes som programområde på riksvegene. Strekningsvise investeringer er kun foreslått på ”Øvrige riksveger” som blir nye fylkesveger i 2010. Strategien for eksisterende og nye fylkesveger er en vektlegging av tiltak som kan stoppe forfallet på vegnettet. Rennebu kommune er lite berørt av de foreslåtte prioriteringene i høringsforslaget. Det er nevnt at det er påpekt et behov for strekningsvise investeringer for å utbedre stigningene på RV 700 opp mot Berkåk. Det er også prioritert mindre tiltak på RV 700 fra Meldals grense til Berkåk til oppgradering av rekkverk og forsterkning. For ytterligere detaljer i framlegget til fylkesvegplan vises til høringsdokumentet.

I sak 19/09 i formannskapet ga Rennebu kommune innspill vedr. eksisterende fylkesveger i forbindelse med oppstart av arbeidet med den nye fylkesvegplanen. Det vises også til denne saken.

Vurdering:

En sier seg enig i strategien om så langt som mulig å ta etter etterslepet på vedlikehold slik at forfallet på nytt og eksisterende fylkesvegnett kan stoppe opp. En viser i denne sammenheng til prioriteringen av eksisterende fylkesveger i kommunen slik det går fram av sak 19/09 i formannskapet.

I sak 19/09 var ikke nye fylkesveger fra 01.01.2010 og behovet for strekningsvise investeringer vurdert. En undres likevel over at framlegget til fylkesvegplan bare nevner at det er påpekt et behov for å utbedre stigningene på RV 700 opp mot Berkåk. Fylkeskommunen er kjent med rapporten fra samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen vedr. samferdselsutfordringer i Orkdalsregionen. I denne rapporten er det i tillegg til utbedring av Berkåksbakkene beskrevet behov for utbedring av Grana bru og Mærk bru. Rapporten presenterer også kostnadsoverslag for de tre nevnte strekningsvise investeringene. RV 700 er en viktig veg med økende trafikk av tungtransport og en forventer at nevnte tiltak blir tydeliggjort i Fylkesvegplanen.

Det etterspørres lengde på gang- og sykkelveger langs dagens eksisterende fylkesvegnett i kommunen. I Rennebu er det ikke opparbeidet gang- og sykkelveger langs dagens fylkesveger.

Det etterspørres også hvilke trafikksikkerhetstiltak som er viktig i kommunen og hvilke prioriteringer som er gjort. Trafikksikkerhetsplanen er under revisjon i øyeblikket og forventes ferdig i løpet av en til to måneder. Det er derfor vanskelig å svare eksakt på dette spørsmålet nå. Førsteprioritet retter seg mot tiltak for å sikre skoleveg, av og påstigning for skolebuss og trafikkregulering ved skolene, spesielt ved Berkåk skole/Rennebu ungdomsskole. Det vises til vedlagte foreløpige oversikt med forbehold om at det kan bli endringer ved den endelige godkjenningen av planen.

Melding om vedtak til:

Sør-Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling, 7004 TRONDHEIM

MODERNE BOLØSNINGER - FORPROSJEKT I TRONDSKOGEN

Saksbehandler: Sissel Enodd Arkiv: L81

Arkivsaksnr.: 09/1261

Saksnr.: Utvalg Møtedato

89/09 Formannskapet 03.11.2009

/ Kommunestyret

Rådmannens innstilling:

Det utarbeides et forprosjekt for ”moderne boløsninger på bygda” for område nordøst i Trondskogen som skal inneholde:

1. Prosjektering: illustrere området ferdig utbygget, fokusere på et par tundannelser der to hus detaljprosjekteres med planer, snitt, fasader, materialbruk osv frem til forprosjektnivå.
2. Reguleringsplan: endre og utarbeide reguleringsplan for del av området som er nødvendig for å gjennomføre første etappe
3. Kostnader og finansiering: for å kunne realisere to visningshus med tilhørende infrastruktur.

Dekning av kommunens utgifter til forprosjekt innarbeides i budsjett for 2010.

Til prosjektgruppa utneves:

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

Blilyst arrangerte høsten 2006 arkitektkonkurranse med tema ”moderne boløsninger på bygda. Lerche arkitekter i Oslo vant konkurransen med et prosjekt med utgangspunkt å skape en utviklingsstrategi for nye og etablerte bygdesamfunn. Strategien er vist løst gjennom ulike klynger i landskapet, med stor innbyrdes variasjon, både med funksjon og størrelse. Bebyggelsen tar utgangspunkt i trønderlånas lange, smale og enkle bygningskropper. Tanken er å utvikle enkle løsninger som med fleksible flerbruksbygninger som utnytter infrastrukturen godt. Blilyst har arbeidet videre med vinnerprosjektet, og har fått utarbeidet skisser for 3 områder, blant annet Trondskogen på Berkåk.

Kommunen har også satt i gang prosjektet Rennebu 3000 som har som målsetting å øke innbyggertallet. Målgruppen for prosjektet er utflytta rennbygger, eller folk med tilknytning til kommunen i aldersgruppen 25-35 år. Noen av utfordringene som er kommet fram i prosjektet er at det er for få boliger og boformen er forholdsvis ensidig.

I 2007 ble en del av området som er regulert til boliger i Trondskogen ble bygd ut med 23 byggeklare eneboligtomter. Pr. 15.10.09 er det solgt 9 tomter og flere har allerede flyttet inn i området. Det har vist seg at når en har byggeklare, attraktive tomter så har dette gitt boligbygging.

Vurdering:

Prosjektet ”Moderne boløsninger” har sett på å utvikle et område nordøst for det området som sist ble gjort byggeklart i Trondskogen på en alternativ måte til vanlige eneboliger. Området er attraktivt med flott utsikt og ligger nært både sentrum og nært naturen. Området eies av Rennebu kommune og inngår delvis i reguleringsplan for Trondskogen og går vestover i et område som er vist til boligformål i kommuneplanen. Prosjektet vil utvikle et større spekter i boligtilbudet. Dette vil på siket sannsynligvis være gunstig for å øke bosettingen. Det vil også være et spenstig og utviklende prosjekt som kan gjøre at Rennebu blir lagt merke til som boområde.

I Trondskogen er omtrent halve området utbygd med infrastruktur som vist på reguleringskartet under.

Dersom det skal bygges videre oppvover i området må det etableres infrastruktur. Det vil her komme en ”ekstra” investering ved at det må bygges et høydebasseng eller trykkforsterker for vannforsyninga til området for å kunne bygge ut Trondskogen videre. Dette må gjøres uansett løsning som velges for utbygging. Ut fra gjeldende reguleringsplan for området vil det være naturlig å velge et område på ca 5 daa som vist med rød sirkel på kartutsnittet under. Da kan mesteparten av Trondskogen bygges ut etter gjeldende regulering, og det er areal for å tenke ”moderne boløsninger” videre østover i området der kommunen også er grunneier.

Prosjektet er interessant og rådmannen anbefaler at kommunen går videre og utvikler prosjektet på område nordøst i Trondskogen gjennom et forprosjekt som skal utrede:

1. Prosjektering: illustrere området ferdig utbygget, fokusere på et par tundannelser der to hus detaljprosjekteres med planer, snitt, fasader, materialbruk osv frem til forprosjektnivå.
2. Reguleringsplan: endre og utarbeide reguleringsplan for del av området som er nødvendig for å gjennomføre første etappe
3. Kostnader og finansiering: for å kunne realisere to visningshus med tilhørende infrastruktur

Blilyst har signalisert at de kan være med å dekke 50% av kostnaden til et forprosjekt. Kommunens andel av kostnaden innarbeides i rådmannens forslag til budsjett for 2010. Det kan også være aktuelt at blilyst gir tilskudd til et byggeprosjekt for visningshus. Husbanken kan muligens også være med å finansiere deler av et slikt prosjekt. Et forprosjekt må undersøke mulighetene for å få med eksterne finasieringskilder.

For å utføre forprosjektet anbefaler Rådmannen at det settes ned ei prosjektgruppe med Plankontoret som sekretær. Til prosjektgruppa utnevnes en politiker, en fra administrasjonen og en fra blilyst.

Melding om vedtak til:

KOMMUNALE BRUER - REGISTRERING OG HOVEDINSPEKSJON

Saksbehandler: Geir M Fjellstad Arkiv: Q31

Arkivsaksnr.: 08/1624

Saksnr.: Utvalg Møtedato

83/09 Formannskapet 14.10.2009

90/09 Formannskapet 03.11.2009

Rådmannens innstilling:

Formannskapet anbefaler at Kjerkbrua omklassifiseres til gangbru. Saken oversendes politiet for uttalelse og regionvegkontoret til avgjørelse.

Arbeidet med nødvendig vedlikehold og omklassifisering av Kjerkbrua (kr 70.000) vurderes i forbindelse med budsjettet.

Arbeidene ved Hæverbrua og Inna bru (kr 200.000) finansieres ved bruk av midler fra tiltakspakke.

Formannskapet anbefaler at Tyskseterbekken bru stenges for tyngre kjøretøy inntil ny bru står klar. Saken oversendes politiet for uttalelse og regionvegkontoret til avgjørelse.

Prosjektering og forarbeid for bygging av ny Tyskseterbekken bru (kr 100.000) finansieres ved bruk av midler fra tiltakspakke.

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

Det er regionvegkontoret som er skiltmyndighet for forbudsskilting av kommunal vei. Avgjørelse om stenging av kommunal vei skal tas med bakgrunn i uttalelser fra kommunen og fra politiet.

Kommunen som eier av bruer, skal til enhver tid ha oversikt over bruas tilstand og vite om den er trygg å ferdes på og må i tillegg vurdere samfunnsnytteverdien ved å bevare bruene slik de står i dag.

Rennebu kommune har engasjert et eksternt firma (Safe Control AS i 2008) til å utføre den årlige kontrollen som er nødvendig. Før avtalen med Safe Control AS ble inngått ble det utført en spesialkontroll av Kjerkbrua i 2002, Aas-Jakobsen AS; med påfølgende spesialrapport.

Rapporten konkluderer bl.a. med:

”I hht kapasitetskontroll er det svært viktig at brua brøytes godt om vinteren.

Brua har mange svake punkter og dårlige løsninger. Det er i tillegg mange alvorlige skader.

For å oppgradere brua til et nivå med god vedlikeholdsstandard og høy trafikksikkerhet (bæreevne) er det behov for omfattende tiltak. Det er ikke beregnet hva dette vil koste, men dette vil bli en stor kostnad uten at føringsbredde, bæreevne eller kablenes sikkerhet økes.

For å opprettholde et minimum nivå på vedlikehold og sikkerhet i restlevetiden bør det utføres enkle tiltak innen 3 år. Tiltak som er anbefalt utført innen 3 år er grovt estimert til kr 50.000.

Et grovt kostnadsestimat for ny bru er beregnet til 1,7 mill. Det er da antatt kr 11.000 pr m², 52 m spennvidde som i dag og 3 m føringsbredde.”

Rapporten fra Safe Control AS beskriver feil/mangler, foreslår tiltak og estimerer kostnader. Tabellen under gir en oversikt over rapportens konklusjoner.

Vurdering:

Stobrua

Ny bru ble ferdigstilt i 2008. Leverandøren har utført justering av dekke som garantiarbeid.

Kjerkbrua

Minimumstiltakene etter spesialrapport av 2002, skulle ha vært utført i løpet av 2005. Noen av tiltakene ble utført i 2008. Dersom minimum vedlikeholdsarbeid, antatt kr 70.000, blir utført i 2010, vil kommunen likevel sitte med ei bru med samme lavstandard som i dag med ei restlevetid på anslagsvis 5 - 10 år. I tillegg vil det være nødvendig med en oppdatert spesialrapport med det første for å fastslå bruas sikkerhet, med en kostnadsramme på kr 70.000.

Ved en investering på anslagsvis kr 150.000, med tillegg av normalt årlig vintervedlikehold og akuttvedlikehold, har brua som kjørebru ei levetid på anslagsvis 5 – 10 år, forutsatt en ekstern kontroll/godkjenning.

Dersom brua skal opprettholdes som bru for kjøretøyer over et lengre tidsperspektiv, vil det medføre store investeringer i nærmeste framtid, i størrelsesorden 1 mill (svært usikre tall uten en ekstern faglig vurdering av bæreevne og restlevetid med nevnte belastninger).

Etter spesialrapport av 2002 vil kostnadene med ny kjørebru komme på ca 1,7 mill, omregnet til dagens priser anslått til minimum 2 mill. Ny bru vil ha lengre levetid og lavere driftsutgifter i tillegg til større bæreevne.

Ved å benytte eksisterende bru til gangbru vil kravet til bæreevne reduseres. Fysiske tiltak for å innsnevre brubredden er aktuelt. Nødvendige vedlikeholdsarbeider, med en kostnadsramme på kr 70.000, må selvsagt utføres. Også her vil det være nødvendig med en ekstern faglig vurdering av bruas kapasitet.

Ved en investering på anslagsvis kr 70.000, med tillegg av normalt årlig vintervedlikehold og akuttvedlikehold, har brua som gangbru ei levetid på anslagsvis 15 – 20 år.

Det er spesielt anført i rapporten av 2002 at brua, slik den står i dag, må ryddes for snø til enhver tid. Snølast sammen med normal bruk opp mot vektgrensen vil kunne medføre sammenbrudd. Den mest rasjonelle måten for snørydding vil selvsagt være å benytte samme brøyteutstyr som for veien inn til brua. Ved den nødvendige vektbegrensningen og samtidig en innsnevring av brua, vil vintervedlikeholdet bli betydelig mer arbeidskrevende. Smalt og lett snøryddeutstyr vil være nødvendig.

Kulturhistorisk har Kjerkbrua (bygd i 1936-38) verdi ved at den er bygd av en lokal brukonstruktør. Det står i dag fortsatt to andre bruer av samme brubygger, men Kjerkbrua er den eneste i kommunalt eie.

Samfunnsnytteverdien av brua, som forbindelse mellom Hoelsjåren/Risjåren og Voll, er her ikke vurdert.

Stamnesbrua

Legging av nytt slitelag ble utført i april 2009. Kr 140 000 fra tiltakspakke 1, våren 2009.

Hæverbrua

Foreslåtte tiltak utføres i uke 45. Kan gjennomføres for midler fra tiltakspakke 2, høsten 2009.

Inna bru

Foreslåtte tiltak utføres ved bruk av ekstern entreprenør. Kan gjennomføres for midler fra tiltakspakke 2, høsten 2009.

Tiltaket forutsette gjennomført dersom værforholdene tillater i løpet av november 2009.

Tyskseterbekken bru

Brua gir forbindelse til Tyskseter og Innerdalen.

Brua foreslås stengt for tyngre kjøretøy (skilt 310; Forbudt for motorvogn med flere enn to hjul og med tillatt totalvekt høyere enn 3,5 tonn) inntil ny bru står klar.

Prosjektering av ny gitterristbru igangsettes. Prosjektering og bygging av ny bru med nye landkar og tilslutninger er anslått til ca kr 1,3 mill.

Prosjektering kan gjennomføres for midler fra tiltakspakke 2, høsten 2009.

Følgende gjennomføring foreslås:

Melding om vedtak til:

Teknisk drift, her

GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK

Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 252

Arkivsaksnr.: 09/1590

Saksnr.: Utvalg Møtedato

91/09 Formannskapet 03.11.2009

/ Kommunestyret

Rådmannens innstilling:

Rennebu kommune tar opp et startlån i Husbanken på 1 mill. kroner.

Lånet avdras i løpet av 15 år uten avdragsfri periode.

Saksdokumenter:

1. Lånetilsagn fra Husbanken datert 22.10.2009

Saksopplysninger:

Husbanken har etablert ordningen med startlån. Lånene gis til kommunene – som låner ut videre til husstander som har behov for lån til etablering av egen selveid bolig.

Lånene gis primært til personer som ikke får dekt hele lånebehovet i privat bank.

Eventuelle tap på låneordningen deles mellom Husbanken og kommunen. Kommunen har ansvaret for de første 25 % av restgjelden – Husbanken resten.

Startlån gis mot pant i bolig med prioritet etter boliglån i privat bank.

Startlån innvilges av administrasjonen iht til vedtatt delegasjonsreglement.

Etterspørselen etter startlån har vært svært liten over lengre tid i Rennebu. Rennebu kommune har ikke tatt opp nytt startlån siden 2006 – det ble da tatt opp et startlån på 1. mill. kroner. Siden sommeren 2009 har vi imidlertid mottatt et par forespørsler om lån fra husholdninger som er avhengige av startlån dersom de skal kjøpe egen bolig.

En søknad er innvilget. Vi har ikke tilstrekkelig låneramme til å dekke den andre søknaden.

Administrasjonen har derfor søkt Husbanken om et startlån på 1 mill. kroner.

Husbanken har innvilget Rennebu kommune et startlån på 1. mill. kroner.

Lånet skal avdras i løpet av 15 år uten avdragsfri periode. Lånet gis som annuitetslån.

Lånet gis flytende rente – f.t. 2,3 %.

Låneopptaket må godkjennes av kommunestyret.

Vurdering:

Rådmannen vurderer låneordningen som gunstig for husholdninger som har vansker med å skaffe seg egen bolig. Det knytter seg vanligvis lav risiko til utlån via låneordningen. De fleste som tar opp startlån nedbetaler lånet raskere enn avdragsplanen tilsier.

Rådmannen tilrår at låneopptaket godkjennes.

Melding om vedtak til:

Kommunekassen,

Revisor,

Servicetorget,

Husbanken