Møteinnkalling Kommunestyret 12.11.2009

MØTEINNKALLING

Utvalg: Kommunestyret

Møtested: KOMMUNESTYRESALEN

Møtedato: 12.11.2009 Tid: 19.00

Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.no

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr.

Innhold

45/09 09/1261

MODERNE BOLØSNINGER - FORPROSJEKT I TRONDSKOGEN

46/09 08/1049

ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR RENNEBU - SLUTTBEHANDLING

47/09 09/241

VERTSKOMMUNESAMARBEID MELLOM RENNEBU OG OPPDAL BARNEVERNSTJENESTEN

48/09 09/1331

DELEGERING AV MYNDIGHET TIL LEDER AV BARNEVERNTJENESTEN

49/09 09/1590

GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK

50/09 09/971

FORSLAG TIL FORHØYELSE AV FESTEAVGIFT

NB! Orientering om prosjektet ”Rennebu 3000” v/Knut Ingolf Dragset

(notat følger vedlagt)

Rennebu kommune, 06.11.09

Bjørn Rogstad

ordfører

MODERNE BOLØSNINGER - FORPROSJEKT I TRONDSKOGEN

Saksbehandler: Sissel Enodd Arkiv: L81

Arkivsaksnr.: 09/1261

Saksnr.: Utvalg Møtedato

89/09 Formannskapet 03.11.2009

45/09 Kommunestyret 12.11.2009

Formannskapets innstilling:

Det utarbeides et forprosjekt for ”moderne boløsninger på bygda” for område nordøst i Trondskogen som skal inneholde:

1. Prosjektering: illustrere området ferdig utbygget, fokusere på et par tundannelser der to hus detaljprosjekteres med planer, snitt, fasader, materialbruk osv frem til forprosjektnivå.
2. Reguleringsplan: endre og utarbeide reguleringsplan for del av området som er nødvendig for å gjennomføre første etappe
3. Kostnader og finansiering: for å kunne realisere to visningshus med tilhørende infrastruktur.

Dekning av kommunens utgifter til forprosjekt innarbeides i budsjett for 2010.

Til prosjektgruppa utneves: Bjørn Rogstad

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

Blilyst arrangerte høsten 2006 arkitektkonkurranse med tema ”moderne boløsninger på bygda. Lerche arkitekter i Oslo vant konkurransen med et prosjekt med utgangspunkt å skape en utviklingsstrategi for nye og etablerte bygdesamfunn. Strategien er vist løst gjennom ulike klynger i landskapet, med stor innbyrdes variasjon, både med funksjon og størrelse. Bebyggelsen tar utgangspunkt i trønderlånas lange, smale og enkle bygningskropper. Tanken er å utvikle enkle løsninger som med fleksible flerbruksbygninger som utnytter infrastrukturen godt. Blilyst har arbeidet videre med vinnerprosjektet, og har fått utarbeidet skisser for 3 områder, blant annet Trondskogen på Berkåk.

Kommunen har også satt i gang prosjektet Rennebu 3000 som har som målsetting å øke innbyggertallet. Målgruppen for prosjektet er utflytta rennbygger, eller folk med tilknytning til kommunen i aldersgruppen 25-35 år. Noen av utfordringene som er kommet fram i prosjektet er at det er for få boliger og boformen er forholdsvis ensidig.

I 2007 ble en del av området som er regulert til boliger i Trondskogen ble bygd ut med 23 byggeklare eneboligtomter. Pr. 15.10.09 er det solgt 9 tomter og flere har allerede flyttet inn i området. Det har vist seg at når en har byggeklare, attraktive tomter så har dette gitt boligbygging.

Vurdering:

Prosjektet ”Moderne boløsninger” har sett på å utvikle et område nordøst for det området som sist ble gjort byggeklart i Trondskogen på en alternativ måte til vanlige eneboliger. Området er attraktivt med flott utsikt og ligger nært både sentrum og nært naturen. Området eies av Rennebu kommune og inngår delvis i reguleringsplan for Trondskogen og går vestover i et område som er vist til boligformål i kommuneplanen. Prosjektet vil utvikle et større spekter i boligtilbudet. Dette vil på siket sannsynligvis være gunstig for å øke bosettingen. Det vil også være et spenstig og utviklende prosjekt som kan gjøre at Rennebu blir lagt merke til som boområde.

I Trondskogen er omtrent halve området utbygd med infrastruktur som vist på reguleringskartet under.

Dersom det skal bygges videre oppvover i området må det etableres infrastruktur. Det vil her komme en ”ekstra” investering ved at det må bygges et høydebasseng eller trykkforsterker for vannforsyninga til området for å kunne bygge ut Trondskogen videre. Dette må gjøres uansett løsning som velges for utbygging. Ut fra gjeldende reguleringsplan for området vil det være naturlig å velge et område på ca 5 daa som vist med rød sirkel på kartutsnittet under. Da kan mesteparten av Trondskogen bygges ut etter gjeldende regulering, og det er areal for å tenke ”moderne boløsninger” videre østover i området der kommunen også er grunneier.

Prosjektet er interessant og rådmannen anbefaler at kommunen går videre og utvikler prosjektet på område nordøst i Trondskogen gjennom et forprosjekt som skal utrede:

1. Prosjektering: illustrere området ferdig utbygget, fokusere på et par tundannelser der to hus detaljprosjekteres med planer, snitt, fasader, materialbruk osv frem til forprosjektnivå.
2. Reguleringsplan: endre og utarbeide reguleringsplan for del av området som er nødvendig for å gjennomføre første etappe
3. Kostnader og finansiering: for å kunne realisere to visningshus med tilhørende infrastruktur

Blilyst har signalisert at de kan være med å dekke 50% av kostnaden til et forprosjekt. Kommunens andel av kostnaden innarbeides i rådmannens forslag til budsjett for 2010. Det kan også være aktuelt at blilyst gir tilskudd til et byggeprosjekt for visningshus. Husbanken kan muligens også være med å finansiere deler av et slikt prosjekt. Et forprosjekt må undersøke mulighetene for å få med eksterne finansieringskilder.

For å utføre forprosjektet anbefaler Rådmannen at det settes ned ei prosjektgruppe med Plankontoret som sekretær. Til prosjektgruppa utnevnes en politiker, en fra administrasjonen og en fra blilyst.

Melding om vedtak til:

ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR RENNEBU. SLUTTBEHANDLING

Saksbehandler: Audhild Bjerke Arkiv: K22

Arkivsaksnr.: 08/1049

Saksnr.: Utvalg Møtedato

78/08 Formannskapet 12.08.2008

56/09 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 29.05.2009

66/09 Formannskapet 23.06.2009

38/09 Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst 25.06.2009

74/09 Formannskapet 11.08.2009

118/09 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 18.09.2009

86/09 Formannskapet 14.10.2009

46/09 Kommunestyret 12.11.2009

Formannskapets innstilling:

Hovedutvalg for miljø, teknikk og landbruk rår kommunestyret til å fatte følgende vedtak:

Kommunestyret vedtar Energi- og klimaplan for Rennebu 2009-2020 som kommunedelplan, jfr. plan- og bygningslovens §20-5. Følgende tillegg/endring i tekst tas inn i plandokumentet:

s.13, under Klimautslipp i landbruket:

”I landbruket er CO2-binding (fotosyntesen) den sentrale produksjonsprosessen. Ifølge Bioforsk rapport Vol.3 Nr. 132, 200, er det lagret store mengder karbon i norsk jordbruksjord. SSBs klimagass-statistikk omfatter ikke endringer i karbonlager i jord. Tiltak som øker karbonbinding i jordbruksjord er fremhevet som viktige i St. meld. Nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene –landbruket en del av løsningen”

s 13 under Lystgass (N2O), med overskift Karbonlagring i jord:

”Hoveddelen av jordbruksarealet i Rennebu er grasmark, som lagrer mer karbon enn åker. En dreining fra grasbaserte mjølk- og kjøttproduksjon, til åkervekstproduksjoner og kylling- eller svinekjøttproduksjon vil medføre en tapping av jordas karbonlager. Dette må veies opp mot metanutslippene fra drøvtyggerne.”

s. 33 under Infrastruktur:

”Et større vindkraftanlegg krever konsekvensutredning og konsesjon.” (Resten av setningen strykes).

Kommunestyret ber om at planens målsettinger innen energibruk og klima innarbeides i kommunens øvrige plandokumenter. Realisering av tiltakene som er beskrevet i planen, vurderes og avklares i forbindelse med kommunens økonomiplan og årsbudsjett.

Saksdokumenter:

NB! Forslaget til Energi- og klimaplan fra MTL, datert 29.05.2009, sendes ikke ut på nytt da det kun er foreslått små endringer i teksten som følge av høringsrunden.

Saksopplysninger:

Hovedutvalg for miljø, teknikk og landbruk (MTL) vedtok i sak 56/09 forslag til Energi- og klimaplan for Rennebu 2009-2020, lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på offentlig høring som kommunedelplan. MTL`s forslag er datert 29.05.09.

Planforslaget er et resultat av Formannskapets bestilling i sak 78/08, 12.08.08:

”Formannskapet nedsetter et arbeidsutvalg på 6 medlemmer for å lage en energi- og klimaplan for Rennebu.….Energi og klimaplanen skal dokumentere energi- og klimautfordringene og fastsette mål og tiltak.”

Planforslaget har vært kunngjort for offentlig ettersyn og det er bedt om offentlige høringsuttalelser i hht. plan- og bygningslovens § 20-5 behandling av kommuneplanen. Det er også valgt å legge planforslaget fram for Formannskapet og Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst for å sikre god intern orientering om saken.

Det har kommet inn følgende uttalelser til energi- og klimaplanen:

Skogselskapet i Trøndelag

Mener Energi- og klimaplan for Rennebu har for ensidig fokus på utslipp. Det store potensialet i klima- og energisammenheng ligger i kommunens karbon- og energiforvaltning. Skogselskapet ser gjerne at kommunen får på plass beregninger som synliggjør CO2-binding i skog, samt tiltak som bidrar til utvikling av skogressursen. Årlig nettobinding i skog utgjør ifølge Skogselskapet anslagsvis 50-60 000 tonn CO2. Skogselskapet oppfordrer til å slutte opp om følgende tiltak, jfr. Nord-Trøndelag fylkeskommunes klimakampanje www.plant-tre.no: Plant tre! Bygg i tre! Fyr med ved!

Vurdering:

Skogbrukets rolle i klimapolitikken er sterkt omdiskutert både politisk og faglig. Klimameldingen (St.meld. nr 34 2006-2007) legger skogens opptak av CO2 inn i klimaregnskapet som en del av de norske kuttene. I Norge opplever vi en tilgroing, og skoggrensen brer seg oppover i fjellet, ut mot havet og nordover. Noe av kritikken har gått på at meldingen bare tar hensyn til at skog binder CO2, men neglisjerer at mer skog øker innstrålingen av solenergi, noe som bidrar til høyere temperatur i nordområdene.

Det ble derfor vurdert å ikke gå videre inn på beregningene av CO2-binding av skog. For øvrig omtales CO2 regnskap for bioenergi som et ”nullregnestykke”, jfr s 36 under kapittel om Bioenergi: Når et tre vokser opp, binder det til seg CO2. Mengden CO2 som treet binder til seg er den samme mengden som slippes ut når treet brennes. Så lenge vi ikke tar ut mer materiale enn naturen produserer, er bioenergi en svært miljøvennlig og fornybar energikilde. For øvrig har planen fokus på landbrukets, herunder skogbrukets rolle innen klimaspørsmålet. Det er bevisst valgt å unngå for mye overlapp med landbruksplan av 15.10.04. som har mål og tiltak rettet mot å øke aktiviteten og verdiskapningen i landbruket.

Energi- og klimaplanene legger opp til økt bruk av biobrensel. Av tiltak foreslås oppretting av et fond til støtte for energiproduksjon fra fortrinnsvis bioenergi for å stimulere landbruket til å ta i bruk skog og annen biomasse til energiproduksjon.

Kommunen har, som Skogselskapet påpeker, en stor vannkraftproduksjon. Dette medfører at kommunen kommer godt ut i et totalregnskap der en sammenligner forbruk og produksjon av energi, vist på side 41 i planen. Like fullt har også kommunen store klimagassutslipp, som Rennebu kommune nå ønsker å forplikte seg til å redusere ved å gjennomføre tiltak i tråd med energi- og klimaplanen.

Statens vegvesen

Synes det kan utdypes mer om kommunens mulighet til å påvirke det lokale trafikkbehovet ved å samordne den fysiske planleggingen for arealbruk og transportsystemet. Det er viktig at kommunen er bevisst på lokalisering av boligområder, skoler, handel osv. slik at transportbehovet reduseres i størst mulig grad. Det er også viktig at kommunen legger til rette for miljøvennlig transportformer som gang/sykkel og kollektivtransport.

Vurdering

Rådmannen mener dette er godt nok ivaretatt gjennom kommunens rolle som planmyndighet etter plan og bygningsloven, samt hensyn til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Kommunens rolle og virkemidler står nevnt i planen s 8. Det er også foreslått tiltak i planen å ”Utvide og utbedre gang- og sykkelveinettet og sørge for godt vedlikehold og god framkommelighet hele året.”

Rennebu Bondelag

Tiltakene som foreslås er i stor grad i tråd med St.meld. nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen. Bondelaget ønsker følgende tillegg i teksten for å framheve landbrukets bidrag i form av riktig arealbruk:

Tillegg til første avsnitt s 13 Klimautslipp i landbruket:

”I alle andre næringer enn jord- og skogbruk er klimagasser bare utslipp. I jordbruk, som i skogbruk, er imidlertid CO2-binding (fotosyntesen) den sentrale produksjonsprosessen. Ifølge en rapport Bioforsk ga ut i 2008 er det lagret store mengder karbon i norsk jordbruksjord. SSBs klimagass-statistikk omfatter ikke endringer i karbonlager i jord. Tiltak som øker karbonbinding i jordbruksjord er fremhevet som viktige i St. meld. Nr 39 (2008-2009).

Bondelaget ønsker også nytt avsnitt med overskrift Karbonlagring i jord etter avsnittene om metan og lystgass:

”Hoveddelen av jordbruksarealet i Rennebu er grasmark. Flerårig eng er mest vanlig, men det finnes også grasarealer som bare beites. I motsetning til åkervekstdyrking som tapper jorda for karbon vil det ved grasmark akkumuleres karbon over tid. En dreining av jordbruksproduksjonen i Rennebu bort fra grasbaserte mjølk- og kjøttproduksjon, til åkervekstproduksjoner og kylling eller svinekjøttproduksjon vil medføre ei tapping av jordas karbonlager. Dette må veies opp mot metanutslippene fra drøvtyggerne. For øvrig mangler det presis nok kunnskap om størrelse på karbonakkumulering i grasmark til at den kan tallfestes på samme måte som metanutslippene.”

Bondelaget er opptatt av at måten maten produseres på, ikke skader naturressursene som framtidig matproduksjon er avhengig av, det være seg konvensjonell eller økologisk drift. Bondelaget mener det er for optimistisk å forvente en vesentlig forbedring av kunnskapen knyttet tilforbedret foringsstrategi, gjødseloptimalisering etc allerede i 2010

Vurdering:

Energi- og klimaplanen ble utformet før St.meld. nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen, ble godkjent i statsråd 29.05.09. Planen vier mye oppmerksomhet rundt landbrukets andel av klimautslippene, og realistiske tiltak som kan bidra til å redusere disse, uten at næringens omfang og rammevilkår rammes. Energi- og klimaplanen berører indirekte temaet karbonbinding i jord gjennom å omtale driftsmåter som reduserer klimautslippene. Rådmannen ser at karbonbinding som tema kunne vært omtalt direkte, selv om det ikke er mulig å tallfeste effekt av dette og det heller ikke er omtalt i SSB`s klimagass-statistikk. Det foreslås derfor å ta inn deler av teksten som Bondelaget foreslår, som følger:

”I landbruket er CO2-binding (fotosyntesen) den sentrale produksjonsprosessen. Ifølge Bioforsk rapport Vol.3 Nr. 132, 200, er det lagret store mengder karbon i norsk jordbruksjord. SSBs klimagass-statistikk omfatter ikke endringer i karbonlager i jord. Tiltak som øker karbonbinding i jordbruksjord er fremhevet som viktige i St. meld. Nr 39 (2008-2009)Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen.”

I tillegg foreslås det å ta inn følgende med overskift Karbonlagring i jord:

”Hoveddelen av jordbruksarealet i Rennebu er grasmark, som lagrer mer karbon enn åker. En dreining fra grasbaserte mjølk- og kjøttproduksjon, til åkervekstproduksjoner og kylling- eller svinekjøttproduksjon vil medføre en tapping av jordas karbonlager. Dette må veies opp mot metanutslippene fra drøvtyggerne.”

Under landbruksutslipp, s 43 i planen, står 2010 som frist for igangsetting/gjennomføring av tiltak som kan bidra til økt kunnskap om optimal foring, ytterligere gjødseloptimalisering og – håndtering og effekt av grøfting/hydrotekniske tiltak. Det betyr ikke at en kan påregne at kunnskapen på dette feltet skal være vesentlig forbedret alt i løpet av 2010, men det er viktig å sette fokus på dette og komme kjapt i gang. Det er positivt at Bondelaget signaliserer at de vil være en aktiv medspiller til dette.

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Fylkeskommunen mener det er gjort et godt arbeid med kommunedelplan energi og klima for Rennebu kommune. Dokumentet har en grundig og tverrfaglig tilnærming, og det er generelt god sammenheng mellom analyse, vurderinger og foreslåtte tiltak i planen.

Det oppleves et stort fokus på energi- og klimaspørsmål. Ved at planen får status som kommunedelplan, legges det opp til at planen integreres i øvrige kommuneplansystem. Gjennom dette vil en få en rullering av mål og tiltak - herunder resultatvurdering, samt ansvarliggjøring innen de respektive målområder.

Det er positivt at kommunen ser på mulighetene for å redusere bilbruk i forbindelse med pendling og lokal transportaktivitet, økokjøring og bruk av biler med lave utslipp, både innen kommunal virksomhet og blant befolkningen.

Fylkeskommunen foreslår at en henviser til at utforming og prioritering av virkemidlene innen klimautslipp i landbruket er under debatt, jfr St. meld nr.39.

Det foreslås at planen omtaler bygningstyper med lavt energibehov, såkalt passivhus/lavenergihus. Det kan også vurderes om kommunen kan bidra til bruk av slike hus ved nybygg/rehabilitering.

Vurdering:

Nettopp fordi det skjer svært mye innen klima- og energisektoren for tiden på flere fagfelt, ikke bare innen landbruk, tilrås det at planen rulleres minst hvert 4. år. En har derfor bedre mulighet til å justere tiltak og fokus etter gjeldende føringer og virkemidler.

Planen foreslås justert s 33, slik fylkeskommunen påpeker.

Når det gjelder passivhus/lavenergihus, omfattes dette av tiltak s 44, under holdningsskapende: ”Etablere et eget område med informasjon om energi og klima på kommunens nettsider med linker til aktuelle nettsteder, tilskuddsordninger etc.” Her er det naturlig at husbanken med tilskuddsordninger til passivhus/lavenergihus kommer inn som en aktuell link.

Generell vurderinger:

Planen inneholder i alt 34 konkrete tiltak. Prioritering av tiltakene fra 1-3 er gitt ut fra en samlet vurdering av både effekt, kostnader og mulighet for gjennomføring.

Generelt er det lagt vekt på å foreslå nøkterne og gjennomførbare mål og tiltak, som favner bredt, slik at ulike grupper involveres. Det er også lagt vekt på tiltak som kan gi lokal næringsvirksomhet og verdiskaping. Gjennomføring av kostnadskrevende tiltak forutsettes oppfølging i forbindelse med kommunens budsjettarbeid og økonomiplan.

Melding om vedtak til:

Plankontoret, Myrveien 1, 7391 Rennebu

Rennebu Bondelag, v/Magnar Skjerve, 7392 RENNEBU

Statens vegvesen, Region midt, 6404 MOLDE

Skogselskapet i Trøndelag, Statens Hus, 7734 STEINKJER

Sør-Trøndelag fylkeskommune, Enhet for regional utvikling, 7004 TRONDHEIM

VERTSKOMMUNESAMARBEID MELLOM RENNEBU OG OPPDAL

BARNEVERNSTJENESTEN

Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Arkiv: 031

Arkivsaksnr.: 09/241

Saksnr.: Utvalg Møtedato

48/09 Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst 17.09.2009

85/09 Formannskapet 14.10.2009

47/09 Kommunestyret 12.11.2009

Formannskapets innstilling:

1. Rennebu kommune inngår avtale om interkommunalt samarbeid innen barneverntjenesten med Oppdal kommune fra 01.01.2010. Følgende samarbeidsavtale legges til grunn:

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR RENNEBU OG OPPDAL KOMMUNE, SAMARBEIDSAVTALE

Kommunene Rennebu (samarbeidskommune) og Oppdal (vertskommune) har inngått følgende avtale om felles barneverntjeneste etter Kommunelovens §28b (administrativt vertskommunesamarbeid) der Oppdal kommune er vertskommunen.

1. Formål

Formålet med samarbeidet er å etablere en mer robust, faglig sterk og tilgjengelig barneverntjeneste for kommunene. Dette kan bidra til å nå følgende mål:

· Ha en faglig forsvarlig og effektiv tjeneste som tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav

· Sikre god og bred kompetanse

· Forsterke habilitet og rettsikkerhet i saksbehandlingen

· Utvide det aktivt forebyggende arbeidet

· Sikre stabilitet i tjenestetilbudet

· Sikre at klientene ikke opplever uheldig nærhet eller vakanser i fht. saksbehandling

· Bli mer attraktiv som arbeidsgiver

2. Organisering

Ved inngåelsen av denne avtalen er kontoret bemannet med 5,7 årsverk, hvorav Rennebu kommune går inn med 1,6 stilling og Oppdal kommune går inn med 4,1 stilling pr. 01.01.2010. Eventuell endring av bemanning må godkjennes av de deltakende kommuner dersom det medfører varige økte driftsutgifter for samarbeidet.

Barneverntjenesten har tilstedeværelsesplikt i samarbeidskommunen, og skal delta regelmessig i tverrfaglige team.

Vertskommunen har det fulle arbeidsgiveransvaret for ansatte i tjenesten.

3. Oppgaver

Den felles barneverntjenesten skal ivareta alle oppgaver som er tillagt kommunene etter Barnevernloven. Avsluttede saker før samarbeidet ble opprettet, arkiveres i den respektive kommune. Arkiv for aktive saker og nye saker ivaretas av vertskommunen. Barnevernstjenesten innkaller samarbeidskommunene til faglige statusmøter min. hvert halvår, og etter behov for den enkelte kommune.

Servicekontor i respektive kommuner kan formidle kontakt mellom publikum og felles barnevernstjeneste.

4. Delegering av myndighet

Kommunestyrene i respektive kommuner ber administrasjonssjefen om å delegere myndighet til administrasjonssjefen i vertskommunen.

Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med pkt. 3.

5. Økonomi

5.1.Utgifter

Det skilles mellom felles driftsutgifter og klientretta utgifter. Klientutgifter dekkes av den respektive kommune hvor klienten er hjemmehørende, mens fellesutgiftene deles etter fordelingsnøkkelen som er nevnt i pkt. 5.2

Som klientretta utgifter regnes;

- lønn og utgiftsdekning til fosterforeldre, besøkshjem, støttekontakter, avlastning og lignende, samt evt. kjøpt veiledning til disse

- ulike forebyggende tiltak til enkeltklient

- prosessutgifter i enkeltsaker

Som fellesutgifter til fordeling regnes;

- Alle lønnsutgifter til ansatt fagpersonell, 20% merkantil og 10 % adm. ressurs fra leder helse og familie.

- Alle reiseutgifter, kurs, opplæring, veiledning og kontorutgifter

- Eventuelle etableringsutgifter i forbindelse med innredning av kontor

5.2. Fordelingsnøkkel

SSB’s oversikt over antall innbyggere under 19 år i respektive kommuner danner grunnlaget for fordeling av fellesutgiftene. Pr. 01.01.09 har Oppdal kommune 73,5% og Rennebu 26,5% av innbyggerne. Dette gir den økonomiske fordelingen: 73,5 % av felles utgiftene dekkes av Oppdal kommune og 26,5 % av Rennebu.

Fordelingsnøkkelen justeres i hht. folketallet under 19 år hvert 2. år.

5.3. Forslag til økonomiplan og budsjett utarbeides i vertskommunen for begge kommuner i hht reglene i de respektive kommuner.

Den enkelte kommune vedtar sitt budsjett, som skal være i henhold til fordelingsnøkkelen.

5.4. Attestasjon, anvisning, utbetaling, regnskap og refusjonskrav utarbeides av vertskommunen.

Alle løpende utgifter blir belastet Oppdal kommune og refusjonskrav sendes pr. 30.06 og 31.12 hvert år. Rennebu sine spesifikke utgifter føres på eget ansvarsområde i Oppdal kommune sitt budsjett.

5.5. Uforutsette endringer i økonomiske forutsetninger skal meldes fra vertskommunen til Rennebu straks disse oppstår.

6. Økonomi

Avtalen kan sies opp med 1 års varsel. Den enkelte kommunen overtar samtidig arbeidsgiveransvaret for den stillingsressurs de bærer det økonomiske ansvaret for etter avtalen. Dersom den felles barneverntjenesten blir avviklet, skal kommunene dele kostnadene evnt. verdier etter avtalens fordelingsnøkkel.

7. Evaluering

Avtalen evalueres etter 2 år. Fellesrapport legges fram til orientering til politikere i respektive kommuner.

Rennebu; den ………….

…………………………… ………………………..

Birger HellanDagfinn Skjølsvoll

Rådmann Rådmann

2. Kommunestyret selv gir instruks til administrasjonssjefen om delegasjon av oppgavene som er tillagt Rennebu kommune etter barnevernloven til administrasjonssjefen i Oppdal kommune. Vedtaket gjøres i medhold av kommunelovens §28b nr 3.

3. Delegasjonsreglementets §4-2, om klagebehandling vedtatt i sak 21/07 tilføyes slikt punkt:

Klage på vedtak gjort i medhold av barnevernloven eller sosialtjenesteloven skal framsettes for rådmannen som kan omgjøre vedtaket det klages på til fordel for klageren. Dersom rådmannen ikke finner å kunne omgjøre vedtaket skal klagen behandles av klagenemnda evnt. Fylkesmannen når han er klageinstans.

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

Rennebu kommune gikk i okt. 07 sammen med Oppdal kommune om et felles NAV-kontor, hvor vår sosialtjeneste inngikk, men ikke barneverntjenesten. Disse to hadde inntil da hatt felles leder. Ved årsskiftet 07/08 ble det inngått avtale for 2008 med Familie og Helse i Oppdal kommune, om at barnevernlederen der skulle gi støtte og veiledning til barnevernkontoret i Rennebu. Høsten -08 signaliserte Hovedutvalget for helse, omsorg og oppvekst at et samarbeid med nabokommunene burde utredes. Ved årsslutt tok Rennebu kommune initiativet til å utrede muligheten for et formelt samarbeid med Oppdal kommune. Oppdal ble valgt pga Meldal allerede hadde et samarbeid med Orkdal, og der Midtre Gauldal kommune ikke ønsket å drøfte nærmere samarbeid.

En interkommunal arbeidsgruppe ble satt ned, bestående av

Anne Kristin Loeng – driftsleder av Helse og Familie, Oppdal kommune

Ivar Bøe – leder barneverntjenesten og tillitsvalgt, Oppdal kommune

Magnhild Aune – konst. leder barneverntjenesten – Rennebu kommune

Kari Aftreth – hovedtillitsvalgt Fagforbundet – Rennebu kommune

Lill H. Bøe – kommunalsjef HOO – Rennebu kommune

Gruppas mandat ble gitt i møte mellom rådmennene i januar 09:

Med utgangspunkt i kommunelovens §§28a og 28b, om administrativt vertskommunesamarbeid, skulle gruppa utrede praktiske løsninger for et slikt samarbeid mellom Oppdal og Rennebu kommune. Det skal legges til grunn at Oppdal kommune blir vert og at det skal være bemanning tilstede i Rennebu kommune.

Kommunelovens § 28a.Overføring av myndighet til vertskommune

1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter §§ 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det.

Kommunelovens § 28b.Administrativt vertskommunesamarbeid

1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.

3. Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen.

4. Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr. 3.

5. En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere.

6. For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven § 35 første ledd.

Arbeidsgruppa har hatt flere møter, hvor det har vært en gjensidig positiv holdning og ønske om til å få til samarbeidet. Gruppa ser gevinst i å få en kvalitativt god barnevernstjeneste.

Avtalen som er lagt til grunn, bygger på avtalen som Meldal, Orkdal og Agdenes kommuner har utarbeidet for sitt vertskommunesamarbeid, der Orkdal er verten.

Avtalen

Barneverntjenesten skal organiseres etter vertskommunemodellen (kommunelovens §28b) med Oppdal som vertkommune og Rennebu som samarbeidskommune. Formålet er å utvikle barneverntjenesten til

• en faglig sterk og forsvarlig tjeneste
• sikre god og bred kompetanse
• forsterke habilitet og rettsikkerheten i saksbehandlingen
• utvide det aktivt forebyggende arbeidet
• sikre stabilitet i tjenestetilbudet
• unngå uheldig nærhet eller vakanser i fht. saksbehandling
• bli mer attraktiv som arbeidsgiver

Rennebu delegerer sine oppgaver som er tillagt kommunen etter Barnevernloven. Oppdal kommune som vertskommune får personalansvaret for alle ansatte.

Tjenesten blir bemannet med 5,7 årsverk, hvor Rennebu kommune går inn med 1,6 årsverk og Oppdal med 4,1 årsverk. Evnt. senere endring av bemanning må godkjennes av de deltakende kommunene. Barneverntjenesten har tilstedeværelsesplikt i samarbeidskommunen.

Rennebu kommune dekker utgiftene for klienter hjemmehørende i Rennebu –klientrettede utgifter. Felles driftsutgifter fordeles etter en fordelingsnøkkel. Denne tar utgangspunkt i SSB`s oversikt over respektive innbyggere under 19 år. Pr 01.01.09 hadde Oppdal kommune 73,5% og Rennebu 26,5% av innbyggerne. Dette gir at Oppdal kommune dekker 73,5% av fellesutgiftene og Rennebu 26,5%. Fordelingsnøkkelen justeres i hht. folketallet under 19 år hvert 2. år. Samarbeidet vil gjelde fra 01.01.2010.

Forslag til økonomiplan og budsjett utarbeides av respektive kommuner i hht fordelings-nøkkelen.

Refusjonskrav sendes samarbeidskommunen (Rennebu kommune) hvert halvår pr. 31.12 og 30.06. Uforutsette økonomiske hendelser meldes fortløpende.

Avtalen kan sies opp med ett års varsel. I så tilfelle bærer den enkelte kommunen arbeidsgiveransvaret for den stillingsressurs de har det økonomiske ansvaret for.

Avtalen skal evalueres etter 2 år.

Se vedlagte utkast til samarbeidsavtale datert 13.08.2009.

Delegasjon av myndighet og klagebehandling

Kommunelovens §28b - 3 må ivaretas gjennom vedtaket for at Oppdal kommune skal kunne ha myndighet til å utøve Barnevernloven på vegne av Rennebu.

For egen organisasjon har Rennebu kommunestyre delegert myndigheten til administrasjonen i sak 21/07 i møte den 21.06.07, hvor det i §1-6 står at rådmannen gis myndighet til å oppnevne barnevernleder.

§2-9 sier at rådmannen gis myndighet til

1. å henlegge barnevernsaker

2. å fatte vedtak om frivillige hjelpetiltak; jmfr. spesifikasjoner. Øvrige hjelpetiltak avgjøres

av sosialutvalget

§4-2, sier om klagebehandling at:

Klage på vedtak truffet av rådmannen skal framsettes for rådmannen som kan omgjøre vedtaket det klages på til fordel for klageren. Dersom rådmannen ikke finner å kunne omgjøre vedtaket skal klagen forelegges det politiske utvalget saken hører inn under før klagen behandles av klagenemnda evnt. Fylkesmannen når han er klageinstans.

Dette betyr at:

1. klager på henlegging eller frivillige hjelpetiltak skal behandles av sosialutvalget om ikke saksbehandler gir klager medhold i vedtaket. Etter sosialutvalgets behandling går klagen til Fylkesmannen for endelig avgjørelse dersom vedtaket opprettholdes.

Medlemmene i sosialutvalget er politisk valgt. Dette består av 5 medlemmer fra HOO.

1. at barnevernleder i Rennebu ikke har fått myndigheten til å inngi stevning og anke i tvangssaker etter barnevernsloven.

Vurdering:

Avtalen:

Barneverntjenesten i Rennebu har vært positiv til samarbeidet med barnevernlederen i Oppdal kommune og ser fram til å bli en del av et større fellesskap.

Samarbeidende tjenester i Rennebu kommune har blitt informert underveis om planene. Disse forutsetter at fellestiden med barneverntjenesten ikke må bli redusert som en følge av samarbeidet. De ser positivt på at bv-tjenesten ønsker å arbeide mer forebyggende, samt at en vaktberedskap opprettes. Det er ikke diskutert konkret hvordan samarbeidet med den nye tjenesten skal være foregå.

Tilliten til tjenesten har vært forholdsvis lav de siste årene pga stor utskifting i bemanningen. Det er forventninger om at samarbeidet vil gi en mer forutsigbar og stabil tjeneste. Det vil også gi gode muligheter for å få en ny start med økt trygghet i fht. tjenesten.

Før samarbeidet startet, ble stillingen som leder for bv-tjenesten utlyst, men ingen søkte på stillingen. Da stilling som bv-medarbeider med kontorsted Oppdal/ Rennebu kommune ble utlyst et halvt år senere, mottok Rennebu kommune 15 søknader. Tilsetting ble gjort i felles forståelse med Oppdal kommune.

Politiet og samarbeidspartnerne har tidligere etterlyst personell i Rennebu utenom kontortid for å ivareta barn og unge i krise. Når samarbeidet kommer i gang, vil bv-tjenesten inngå i en vaktordning sammen med Oppdal.

I drøftinger har gruppa kommet til at bv-tjenesten trenger ha ett kontor disponibelt i Rennebu samt ha tilgang på møterom ved behov. Tilstedeværelse vil være 2-3 dager uka.

Dagens barnevernprogram i Rennebu er faset ut av leverandøren. Tilbud på nytt program inkl. installasjon beløper seg til kr. 168.200,- Ved samarbeid med Oppdal vil felles programvare kunne benyttes, der etableringskostnader vil tilkomme (for å ha datalinje mellom Oppdal og Rennebu + installering) i tillegg til linjeleie hos Loqal. De ansatte vil få tilgang til samme server uansett lokalisering. Det skal og etableres telefonløsning slik at samme telefonnummer brukes uansett hvor de befinner seg. Arkivet som er i bruk vil flyttes til vertskommunen. Kun avsluttede saker blir igjen i Rennebu.

Barnevernet har en merkantil ressurs på 20% som ikke følger med til Oppdal. Denne vil være igjen i servicetorget i Rennebu og formidle kontakt mellom brukerne og tjenesten, når tjenesten ikke er tilstede. I dag gis 20% stillingsressurs til konstituert leder. Det må påregnes at midler må avsettes til felles leder og merkantilt personell på Oppdal. Det er avsatt 100.000,- i økonomiplanen for 2010 til dette. Ekstra midler til etablering anslås til kr. 120.000,-

Ved større satsing på forebygging, vil barnevernet komme tidligere inn med tiltak. Dette kan bety en kostnadsøkning i øyeblikket, men for barnas vel vil dette være et viktig kvalitetstilstak.

Samtidig vil samarbeidet kunne være kostnadseffektivt gjennom å ha felles opplæring og bruke egen kompetanse i stedet for innleie av konsulenter.

Det er imidlertid ikke økonomiske betraktninger som danner grunnlaget for de vedtak som fattes, men det enkelte barnets behov. Alle vedtak blir gjort utfra gode faglige vurderinger.

I etableringsperioden er det naturlig å påregne at det vil dukke opp noen uavklarte og uforutsette forhold – både teknisk og samarbeidsmessig. Samarbeidet bør derfor ha 2 år på ”å gå seg til” før det evalueres.

Mange små kommuner har sett at de blir for sårbar i fht en tjeneste som krever slik spesialkompetanse og erfaring. De har derfor valgt å gå sammen for å få gitt forsvarlige tjenester og for å sikre medarbeidernes grunnleggende behov.

Om delegasjon av myndighet og klagebehandling

§4-2 i delegasjonsreglementet innebærer at Sosialutvalget skal behandle alle klagesaker fra bv-tjenesten samt fra sosialtjenesten som ivaretas av NAV. Her skal utvalget bli forelagt de mest taushetsbelagte opplysninger som finnes innenfor forvaltningen og prøve å vurdere sakene ut i fra lovverket, som er strengt juridisk regulert. I brev fra Barne- og Likestillingsdept. datert 18.07.08 legges det til grunn at departementet har spesialkompetanse og erfaring som gjør at de ofte vil være bedre i stand til å vurdere hva som er barnets beste enn kommunestyret, og antakelig også bedre enn sosialutvalget. Høyesterett uttaler i dom av 10.06.08 at slike saker i liten grad er egnet til å bli behandlet av kommunestyret.

Fra brukerens ståsted vil denne praksisen innebære at han får saken belyst av ikke-fagfolk, og vil erfaringsmessig oftere få gjennomslag – dvs. omgjøring av vedtaket. Brukeren vil i de tilfeller at vedtaket opprettholdes, måtte vente minst 1 mnd ekstra før saken kan gå til endelig avgjørelse hos Fylkesmannen. Sakene i sosialutvalget vil omhandle mennesker i krise, som er spesielt sårbar – og som ofte har store behov som det haster med å få avklart. Lang ventetiden vil ofte være en tung belastning som legges på toppen

NAV-kontoret for Oppdal og Rennebu har tatt opp med rådmannen i Rennebu om at det er uheldig med ulik praksis i Rennebu og Oppdal kommune vedr. saksgang og behandlingstid. Mennesker vil i realiteten forskjellsbehandles og saksbehandlerne vil måtte forholde seg til ulik framgangsmåte avhengig hvor brukeren bor.

Oppdal kommune legger ikke klagene innen barnevern og sosialsaker fram til politisk behandling, men behandler dem administrativt. Når klager får medhold, avsluttes klagesaken administrativt. Der vedtaket opprettholdes (når det ikke er nye fakta eller forhold i saken) går dette direkte til Fylkesmannen for raskest mulig klagebehandling.

Rådmannen anbefaler at praksisen for klagebehandling endres, slik at klagesakene går enkleste vei gjennom systemet – og ikke gjennom sosialutvalget. Fylkesmannen vil allikevel kunne fange opp de sakene som administrasjonen har vurdert for strengt.

Sak vedr. barnevernleder ikke har myndigheten til å inngi stevning og anke i tvangssaker etter barnevernloven følger som egen sak, da den må behandles uavhengig av søknad en om vertskommunesamarbeidet.

Melding om vedtak til:

Revisjon

Rådmannen

Barnevernleder

Oppdal kommune v/ rådmannen

NAV i Oppdal og Rennebu v/ leder

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

DELEGERING AV MYNDIGHET TIL LEDER AV BARNEVERNTJENESTEN

Saksbehandler: Lill Hemmingsen Bøe Arkiv: 044 F47

Arkivsaksnr.: 09/1331

Saksnr.: Utvalg Møtedato

47/09 Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst 17.09.2009

48/09 Kommunestyret 12.11.2009

HOO`s innstilling:

Kommunestyret vedtar at leder av barneverntjenesten i Rennebu gis søksmåls- / ankekompetanse i saker etter lov om barneverntjenester.

Saksdokumenter:

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

· Lov om barnevernstjenester

· Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

· K-sak 21/07; Reglement for delegering av myndighet til administrasjonen

Saksopplysninger:

Alle landets kommuner mottok brev fra Barne- og Likestillingsdept. av 18.07.08 vedr. informasjon om hvem som kan inngi stevning og anke på vegne av kommunen i tvangssaker etter barnevernsloven.

Kommunestyret har i sak 21/07 i møte den 21.06.07, vedtatt at rådmannen er gitt myndigheten til å henlegge barnevernssaker og å fatte vedtak om frivillige hjelpetiltak; jmfr. liste. Øvrige hjelpetiltak avgjøres av sosialutvalget.

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Trøndelag vil alltid være førsteinstans til å behandle saker om tvangsinngrep etter barnevernloven, eventuelt etterprøving av tvangsinngrep i akuttsituasjoner vedtatt med hjemmel i barnevernloven av leder for bv-tjenesten. Prøving av saker i fylkesnemnda er direkte regulert av lov om barneverntjenester. I disse sakene er det bv-tjenesten selv som vurderer og beslutter å evnt. fremme sak for fylkesnemda med mindre barnevernloven selv direkte angir at saken skal behandles av fylkesnemnda.

Fylkesnemndas vedtak kan så av den private part eller kommunen bringes inn for tingretten etter reglene i tvistelovnes kap. 36, lmfr. Lov om bv-tjenester §7-24, med en søksmålsfrist på 2 mnd. Evnt. anke over tingrettens dom er direkte regulert av bestemmelsene i tvistelovens §36-10.

Høyesterett avsa dom 10.juni 2008 og tok stilling til hvem som kunne beslutte å inngi stevning og anke på vegne av kommunen i tvangssaker etter barnevernsloven. Da bv-loven ikke sier noe om dette, er det kommunelovens bestemmelser som gjelder.

Kommunelovens §9 nr 3 angir at ordføreren er rettslig representant for kommunen og underskriver på kommunens vegne i alle tilfeller hvor myndigheten ikke er tildelt andre. Lovens bestemmelse gir imidlertid ikke ordføreren selvstendig myndighet til uten videre å inngi stevning eller anke saker i rettsapparatet. Ordføreren vil derfor i den enkelte sak måtte legge fram spørsmålet for kommunestyret selv som så gir ordføreren myndighet til å inngi stevning/ anke i den enkelte sak.

Barne- og likestillingsdept har i brev av 18.07.08 argumentert for at denne typen saker i liten grad er egnet for behandling i kommunestyret, både av hensyn til personvernet og av hensyn til behov for den spesialkompetanse og erfaring fra denne typen saker som bare bv-tjenesten selv innehar.

Høyesterettsdommen innebærer at det er nødvendig med delegering av myndighet dersom kommunen ønsker at søksmål- og ankekompetansen i bv-saker skal ligge til bv-tjenestens leder og ikke til kommunestyret.

Dette vil dreie seg om saker med uenighet mellom Rennebu kommune, v/bv-tjenesten som offentlig part, og foreldre/ ungdommer som privat part (er) og der saken dreier seg om omsorgsovertakelser, tvangsplasseringer pga. alvorlige atferdsavvik eller regulering av samværsrett mellom barn/ ungdom/ foreldre/ andre etter lov om bv-tjenester, og der bv-tjenesten har behov for bruk av tvangsbestemmelser i bv-loven, og der saken av den offentlige part ønskes behandlet i tingretten, eller tingrettens dom ønskes påanket til lagmannsretten.

Det vil i praksis alltid være fagansvarlig for bv-tjenesten i Rennebu kommune som på vegne av ordføreren møter som kommunens representant enter bv-saken behandles i fylkesnemnda eller i rettsapparatet.

Ovenfor nevnte problemstilling med behov for den offentlige part til å inngå søksmål/ anke oppstår relativt sjelden, men er i disse dager aktualisert av flere grunner:

· Behov for anke over tingrettens dom i en konkret sak

· Slik anke har en klagefrist på en mnd

· Eventuelt interkommunalt samarbeid med bv-tjenesten i Oppdal kommune som vertskommune aktualiserer behovet for en avklaring av søksmål- og ankekompetansen i bv-saker.

Vurdering:

Kommunalsjefen er enig i barne- og likestillingsdept. Vurderinger av denne typen saker med vurdering å reise søksmål/ inngi klage er lite egnet til å skulle behandles av kommunestyret i hvert enkelt tilfelle. Følgende argumenter taler for delegering av myndighet til bv-leder etter kommunelovens bestemmelser jmfr. §9 nr 3:

· Vurderingen krever inngående kjennskap til taushetsbelagte opplysninger som av personvernhensyn normalt ikke er egnet til å skulle spres og drøftes blant samtlige kommunestyrets representanter

· Vurdering av evnt. søksmål/ anke krever bv-faglig kompetanse og erfaring, og i liten grad politisk skjønn

· Juridiske vurderinger vil uansett måtte være et samarbeid mellom bv-tjenestens leder og kommuneadvokaten

· Søksmålsfristen og i særdeleshet ankefristen på en mnd vil innebære betydelige praktiske problemer for en kommunal saksbehandler som forutsetter at spørsmålet om søksmål /anke i hver enkelt sak må fremmes for kommunestyret selv.

· Delegert myndighet til bv-leder når det gjelder søksmåls- og ankekompetanse vil kun omfatte bv-saker og ikke søksmåls-/ ankekompetanse på noen andre områder av kommunens virksomhet

Melding om vedtak til:

Rådmannen

Barnevernsleder

Revisjonen

GODKJENNING AV LÅNEOPPTAK

Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 252

Arkivsaksnr.: 09/1590

Saksnr.: Utvalg Møtedato

91/09 Formannskapet 03.11.2009

49/09 Kommunestyret 12.11.2009

Formannskapets innstilling:

Rennebu kommune tar opp et startlån i Husbanken på 1 mill. kroner.

Lånet avdras i løpet av 15 år uten avdragsfri periode.

Saksdokumenter:

1. Lånetilsagn fra Husbanken datert 22.10.2009

Saksopplysninger:

Husbanken har etablert ordningen med startlån. Lånene gis til kommunene – som låner ut videre til husstander som har behov for lån til etablering av egen selveid bolig.

Lånene gis primært til personer som ikke får dekt hele lånebehovet i privat bank.

Eventuelle tap på låneordningen deles mellom Husbanken og kommunen. Kommunen har ansvaret for de første 25 % av restgjelden – Husbanken resten.

Startlån gis mot pant i bolig med prioritet etter boliglån i privat bank.

Startlån innvilges av administrasjonen iht til vedtatt delegasjonsreglement.

Etterspørselen etter startlån har vært svært liten over lengre tid i Rennebu. Rennebu kommune har ikke tatt opp nytt startlån siden 2006 – det ble da tatt opp et startlån på 1. mill. kroner. Siden sommeren 2009 har vi imidlertid mottatt et par forespørsler om lån fra husholdninger som er avhengige av startlån dersom de skal kjøpe egen bolig.

En søknad er innvilget. Vi har ikke tilstrekkelig låneramme til å dekke den andre søknaden.

Administrasjonen har derfor søkt Husbanken om et startlån på 1 mill. kroner.

Husbanken har innvilget Rennebu kommune et startlån på 1. mill. kroner.

Lånet skal avdras i løpet av 15 år uten avdragsfri periode. Lånet gis som annuitetslån.

Lånet gis flytende rente – f.t. 2,3 %.

Låneopptaket må godkjennes av kommunestyret.

Vurdering:

Rådmannen vurderer låneordningen som gunstig for husholdninger som har vansker med å skaffe seg egen bolig. Det knytter seg vanligvis lav risiko til utlån via låneordningen. De fleste som tar opp startlån nedbetaler lånet raskere enn avdragsplanen tilsier.

Rådmannen tilrår at låneopptaket godkjennes.

Melding om vedtak til:

Kommunekassen,

Revisor,

Servicetorget,

Husbanken

FORSLAG TIL FORHØYELSE AV FESTEAVGIFT

Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 231 C84

Arkivsaksnr.: 09/971

Saksnr.: Utvalg Møtedato

84/09 Formannskapet 14.10.2009

50/09 Kommunestyret 12.11.2009

Formannskapets innstilling:

Festeavgiften for graver i Rennebu økes til kr. 100,- pr. grav pr. år fra og med 2010.

Saksdokumenter:

1. Brev fra Rennebu kirkelige fellesråd datert 16.06.2009 vedlagt særutskrift av sak 15/09 I kirkelig fellesråd (følger)

Saksopplysninger:

Festeavgiften for ei grav i Rennebu er i dag på 30 kroner pr. år. Festetiden er 20 år.

Avgiften i Rennebu er vesentlig lavere enn i nabokommunene.

Festeavgiften i Oppdal er på 200 kroner pr. år, i Meldal og Midtre Gauldal 50 kroner pr. år og i Melhus 150 kroner pr. år.

Rennebu kirkelige fellesråd hadde totale festeavgifter på 75.000 kroner i 2008.

Drift av kirkegårdene koster ca. 550.000 kroner i 2009 (netto).

Fellesrådet foreslår overfor kommunestyret at festeavgiften for graver i Rennebu økes til 100 kroner pr. grav pr. år fra og med 2009. Faktureringsperioden reduseres samtidig fra 20 til 10 år, slik at en faktura for ei grav vil bli på 1.000 kroner.

Rennebu kirkelige fellesråd har budsjettert med økt festeavgift i 2009.

Vurdering:

Rådmannen har ingen merknader til at festeavgiften økes.

Det er litt uvanlig at økte avgifter gjøres gjeldende tilbake i tid. Kirkevergen har undersøkt praksisen i andre kommuner – og konklusjonen er at dette er relativt vanlig praksis.

Dette forklares med at avgiften faktureres for 10 år framover i tid – og at faktura sendes ut mot slutten av kalenderåret.

Kommunestyret tar stilling til størrelsen på avgiften. Kirkelig fellesråd vedtar lengden på faktureringsperioden.

Melding om vedtak til:

Rennebu kirkelige fellesråd, Postboks 37, 7399 RENNEBU