Møteinnkalling Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 20.11.2009

MØTEINNKALLING

Utvalg: Utvalg for miljø, teknikk og landbruk

Møtested: KOMMUNESTYRESALEN

Møtedato: 20.11.2009 Tid: 09.00 - 15.30

Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.no

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKLISTE

Saksnr. Arkivsaksnr.

Innhold

134/09 09/2

KOMMUNEBUDSJETTET 2010

135/09 09/1602

35/1 DELING AV GRUNNEIENDOM MED KARTFORRETNING TEIG VED SKAUMSJØEN

136/09 09/1206

KLAGE PÅ AVSLAG OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN GNR. 67, BNR. 3

137/09 09/1572

DELEGERING AV MYNDIGHET GITT I NATURMANGFOLDLOVEN

138/09 09/1290

SØKNAD OM KONSESJON FOR AVTALE OM UTTAK AV FJELL 86/2 - SKAMFERSETER FJELLTAK

EVENTUELT.

Rennebu kommune, 16.11.09

Odd H. Kjøllesdal

kommunalsjef MTL

KOMMUNEBUDSJETTET 2010

Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 151

Arkivsaksnr.: 09/2

Saksnr.: Utvalg Møtedato

78/09 Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst 19.11.2009

134/09 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 20.11.2009

Rådmannens innstilling:

MTL slutter seg til rådmannens forslag til budsjett for 2010 med de budsjettrammer som framgår av budsjettdokumentet.

Saksdokumenter:

1. Vedtatt økonomiplan
2. Dokumentet ”Innspill til budsjett 2010 fra enhetene og innkomne søknader om tilskudd”. (tidligere utsendt).

Følgende søknader om tilskudd:

- Søknad fra Rennebu kirkelige fellesråd

- Søknad fra Norsk Landbruksrådgivning

- Søknad fra Oppdal Landbruksrådgivning

- Søknad fra Rennebu frivillighetssentral

- Søknad fra Rennebu Turistkontor

- Søknad fra Birka

- Søknad fra Træthaugveien veiforening m. vedlegg

1. Rådmannens budsjettframlegg (tidligere utsendt)
2. Detaljert tallbudsjett
3. Forslag til gebyrer og betalingssatser for 2010 (følger)
4. Forslag til gebyrer for saksbehandling av byggesaker m.v. (følger)
5. Rådmannens forslag til budsjettvedtak (følger)

Generelt

Rådmannen har utarbeidet et forslag til budsjett med utgangspunkt i vedtatt økonomiplan, enhetenes forslag til budsjett og regjeringens forslag til statsbudsjett.

Rådmannens budsjettframlegg framstilles på en annen måte enn tidligere år.

Budsjettdokumentet inneholder ikke et detaljert tallbudsjett. Kun summer for de ulike ansvarskapitlene m. kommentarer. Det legges opp til at kommunestyret vedtar en budsjettramme for hver enkelt enhet (slik som tidligere år). Og at enhetene fordeler sine budsjettrammer på de ulike oppgavene som hører inn under enheten.

Det er utarbeidet et detaljert tallbudsjett som viser i detalj hvordan rammene er tenkt fordelt på de ulike budsjettposter. Dette dokumentet blir i utgangspunktet ikke sendt ut. Dere som ønsker det er imidlertid gitt anledning til å få tilsendt dette dokumentet.

MTL forelegges budsjettforslaget til behandling forut for formannskapets behandling.

MTL bes om å vurdere de deler av budsjettet som kommer inn under utvalgets ansvarsområde. Utvalget bes vurdere om enkelte områder innenfor MTL’s område bør gis større rammer på bekostning av andre områder innenfor MTL’s område.

Følgende kapitler hører inn under MTL’s område:

- Kapittel 8.19 – Enheten landbruk, miljø og tiltak

- Kapittel 8.21 – Enheten teknisk drift

- Deler av kapittel 8.22 – Diverse utgifter og inntekter

Driftsbudsjettet

Sum driftsutgifter budsjetteres med 166,9 mill. kroner (inkl. avskrivninger, men ekskl. renter og avdrag). Dette representerer en økning på ca. 5,8 % i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for 2009.

Det budsjetteres med ei inntektsramme som er litt høyere enn forutsatt i økonomiplanen.

Reduserte kraftpriser gir betydelig lavere inntekter fra salg av konsesjonskraft enn forutsatt i økonomiplanen. På den annen side budsjetteres det med større rammetilskudd.

Rammetilskuddet øker pga at regjeringen legger opp til en større realvekst i kommunesektorens inntekter enn forutsatt i økonomiplanen. I tillegg øker antall innbyggere – spesielt aldersgruppen over 90 år. Rentenivået er budsjettert litt lavere enn i økonomiplanen.

Det knytter seg usikkerhet til budsjetterte inntekter fra salg av kraft. 1/3 av kraftmengden er sikret med fastpris for hele 2010. 1/3 av kraftmengden er sikret med fastpris fram til 1. mai og 1/3 av kraftmengden er sikret med en garantert minstepris i hele 2010. Rådmannen foreslår å budsjettere større inntekter enn det som følger av den garanterte minsteprisen (jfr. side 14 og 15 i budsjettdokumentet).

Rådmannen foreslår

- å videreføre eksisterende driftstiltak

- nye/økte driftsutgifter i.h.t vedtatt økonomiplan på ca. 1,4 mill. kroner (side 8 i

budsjettdokumentet)

- økninger i driftsbudsjettet utover vedtatt økonomiplan på ca. 2,2 mill. kroner (side 9 i

budsjettdokumentet)

Totalt sett dreier det seg om en betydelig økning i kommunens driftsbudsjett.

Dette kommer på toppen av en sterk vekst i driftsbudsjettet i perioden 2006 tom 2008.

I denne perioden er det opprettet ca. 14 nye årsverk.

Netto driftsresultat på 637.000 kroner utgjør mindre enn 0,4 % av driftsinntektene i budsjettforslaget. Dette tallet viser at vi har svært liten økonomisk handlefrihet.

Departementet anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være minst 3 % av kommunens driftsinntekter.

I økonomiplanen er det forutsatt at det skal avsettes et mindre beløp til et ”utjevningsfond” som skal utjevne variasjoner i kraftprisene. Rådmannen har ikke funnet plass til denne avsetningen. Det burde vært plass til en slik avsetning. I dagens situasjon er vi veldig sårbar for svingninger i kraftprisene/ konjunkturene.

Det bør være ei målsetting å øke netto driftsresultat slik at vi blir mindre sårbare for svingninger i konjunkturene – og i stand til å finansiere en del investeringer med egne midler. Det er nødvendig å vurdere kommunens driftstiltak med tanke på effektivisering.

Investeringsbudsjettet

Rådmannen foreslår samlede investeringer i anleggsmidler (inkl. kirkelig sektor) på til sammen 23.630.000 kroner. I tillegg foreslår rådmannen at det budsjetteres med egenkapitalinnskudd i KLP på 300.000 kroner.

Investeringene foreslås finansiert med låneopptak.

Betalt merverdiavgift blir kompensert av staten. Rådmannen foreslår at momskompensasjonen blir brukt til å betale merverdiavgiften.

Det største investeringsprosjektet er sluttføring av utbyggingen ved Berkåk skole med 17 mill. kroner. En samlet oversikt over forslag til investeringer framgår på side 46 i budsjettdokumentet.

3 tiltak er innarbeidet i budsjettet utover det som ble vedtatt i økonomiplanen. Følgende:

- Økte kostnader knyttet til renovering av kjøkken ved helsesenteret + etablering av dagtilbud

- Garasje til politiet (dekkes inn gjennom husleieinntekter)

- Mottak av slam fra tette tanker (dekkes inn gjennom avgifter)

Investeringene som foreslås utover vedtatt økonomiplan utgjør ca. 1,5 mill. kroner.

5 investeringstiltak fra vedtatt økonomiplan er ikke innarbeidet i rådmannens budsjettframlegg. Følgende:

- Nytt lønns- og økonomisystem

- Nerskogen skole – dusjanlegg

- Nerskogen skole og barnehage – oppgradering av bl.a ventilasjonsanlegg

- Vonheim barnehage (gjennomført i 2009)

- Oppgradering av Rennebuhallen og samfunnshuset

Tiltakene er ikke innarbeidet i budsjettforslaget pga at det er behov for ytterligere utredninger før tiltakene gjennomføres, eller at tiltaket er gjennomført.

Melding om vedtak til:

Formannskapet

35/1 DELING AV GRUNNEIENDOM MED KARTFORRETNING

TEIG VED SKAUMSJØEN

Saksbehandler: Kjetil Værnes Arkiv: MAT 35/1

Arkivsaksnr.: 09/1602

Saksnr.: Utvalg Møtedato

135/09 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 20.11.2009

Rådmannens innstilling:

Rennebu kommune innvilger fradeling av omsøkt teig fra gnr. 35 bnr. 1Teigen skal selges som tilleggsjord til gnr 75 bnr 3.

Vedtaket fattes med hjemmel i jordlovens § 12, og plan- og bygningslovens § 63.

Saksdokumenter:

Kart - følger

Saksopplysninger:

Det søkes om fradeling av en utmarksteig på 223 dekar beliggende 600 meter sør for Skaumsjøen for salg som tilleggsjord til gnr 75 bnr 3.

I tillegg til omsøkte teig består eiendommen gnr 35 bnr 1 av teiger beliggende på Stamnan, ved Granasjøen, og i Leverdalen og er ifølge gårdskartet på 1681 dekar (84 dekar dyrkajord, 29 dekar innmarksbeite, 468 dekar produktiv skog, og 1100 dekar uproduktiv skog, myr o.a.).

Teigen ved Skaumsjøen har ca. 100 dekar lavproduktiv skog, resten er myr og uproduktiv skog.

Enheten har ikke klart å finne ut hvordan denne teigen ved Skaumsjøen har blitt en del av gnr 35 bnr 1.

Vilkårene for å gi delingssamtykke etter jordloven er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Forbudet i jordloven er ikke til hinder for å tillate fradelinger som er forsvarlig ut fra for eksempel hensynet til arbeid, bosetting eller driftsmessig gode løsninger.

Gnr 75 bnr 3 (Stenlia) er en landbrukseiendom på totalt 525 dekar (188 dekar fulldyrka jord, 283 produktiv skog, og 52 dekar uproduktiv skog, myr o.a.). Det drives aktivt med sau som slippes på beite på østsida av E6 og beiter sørøstover mot Skaumsjøen og områdene der omkring.

Vurdering:

Teigen ved Skaumsjøen er ikke i bruk ifm. dagens drift av 35/1. I hovedsak er ved og beite ressursene på teigen. For kjøper av teigen har teigen større verdi i forhold til å egen teig med beiterett i området hvor sauene beiter.

Enhet for landbruk, miljø og tiltak mener at en fradeling som omsøkt er forsvarlig ut fra den avkastning som gnr 35 bnr 1 kan gi. Uavhengig av hvilken type drift av eiendommen 35/1 som skal drives har teigen ved Skaumsjøen liten betydning som ressurs.

Enheten mener videre at fradelingen er gunstig driftsmessig ifht. avstand fra driftssenter.

Melding om vedtak til:

Atle Uv, Stamnan, 7392 RENNEBU

KLAGE PÅ AVSLAG OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMEN GNR. 67, BNR. 3

Saksbehandler: Kjetil Værnes Arkiv: GÅRD 67/3

Arkivsaksnr.: 09/1206

Saksnr.: Utvalg Møtedato

116/09 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 18.09.2009

136/09 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 20.11.2009

Rådmannens innstilling:

Rennebu kommune har vurdert klagen, men ser ikke at de nye opplysningene gir grunnlag for å ta klagen til følge. Gnr 66 bnr 16 anses ikke som en driftsenhet slik kommunen har definert begrepet.

Vedtaket om avslag på konsesjonssøknaden opprettholdes, og saken oversendes til overordnet klageinstans for videre behandling.

Vedtaket fattes med hjemmel i forvaltningslovens §§ 28 og 33.

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

Rennebu kommune har mottatt klage (innenfor klagefristen) på vedtak fattet i MTL-møte 18. september 2009 hvor Lars Uvsløkk ikke innvilges konsesjon for kjøp av gnr 67 bnr 3 – Tyskhåggånj. Vedtaket lød:

”Rennebu kommune gir ikke Lars Uvsløkk konsesjon for ervervelse av eiendommen Tyskhåggån, 67/3.

Avslaget begrunnes med at MTL ønsker at slike eiendommer selges som tilleggsjord til eksisterende driftsenheter.”

Tyskhåggånj ligger ved E6 på Nordskogen, og har et areal på 464 dekar. Av dette er 10 dekar overflatedyrket, 280 dekar produktiv skog og 174 dekar annet areal. Bygningene på eiendommen består av et bolighus og ei høyløe, begge husene er falleferdige. I tillegg er eiendommen med i et mindre sameie på ca. 35 dekar. Sameiet grenser til gnr. 67/3 og 66/16.

Lars Uvsløkk eier gnr 66 bnr 16, en landbrukseiendom på vel 20 dekar tidligere innmark som fra 1947 og fram til 1993 var en del av driftsenheten Vangsgrav gnr. 116/1 m.fl.

Vurdering:

I klagen fremkommer det at Uvsløkk stiller spørsmål om hva som defineres som driftsenhet.

Utover dette fremkommer det ingen nye opplysninger sammenlignet med søknaden datert 10. august 2009.

Begrepet driftsenhet er i jordlovens forstand definert som en eller flere teiger som har ulike gårds-/bruksnummer, som drives sammen av samme eier. Disse defineres da som en driftsenhet.

Rennebu kommunes definisjon av begrepet i konsesjonssaker er at det er en driftsenhet etter jordlovens forstand som i tillegg har et driftssenter. Driftssenter forstås da som en samling av bygninger som har som formål å drive en eller annen form for landsbruksproduksjon.

Det bør videre nevnes at formuleringen i konsesjonslovens § 9 om at særlige forhold for landbrukseiendommer skal vurderes ”til fordel for søker”, er fjernet ved lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2009.

Melding om vedtak til:

Lars Uvsløkk, Berkåk, 7391 RENNEBU

DELEGERING AV MYNDIGHET GITT I NATURMANGFOLDLOVEN

Saksbehandler: Kjetil Værnes Arkiv: 044

Arkivsaksnr.: 09/1572

Saksnr.: Utvalg Møtedato

137/09 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 20.11.2009

Rådmannens innstilling:

Rådmannen gis myndighet til å avgjøre saker med hjemmel i § 18 i naturmangfoldloven (Lov 2009-06-19 nr. 100).

Rundskriv og retningslinjer fra Direktoratet for naturforvaltning vedrørende naturmangfoldloven skal følges ved bruk av myndigheten.

Myndigheten delegeres fordi det i slike saker er nødvendig å handle raskt for å få en effektiv forvaltning.

Vedtaket fattes med hjemmel i kommunelovens § 6.

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Dette medførte at en del paragrafer i Viltloven ble opphevet. Blant disse er:

§ 11. Felling av vilt til forsvar av person elle bufe og tamrein.

§ 12. Fellingstillatelse for å forhindre at rovvilt gjør skade.

§ 13. Felling av hjortevilt og bever som gjør skade.

§ 14. Felling av andre viltarter som gjør skade.

§ 14a. Felling av vilt i særlige tilfeller.

Av disse paragrafene har rådmannen hatt delegert myndighet til å avgjøre saker med hjemmel i § 13 i viltloven.

Naturmangfoldslovens § 18 overtar for de opphevede paragrafene i viltloven, og lyder som følger:

§ 18.annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene

Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk

Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.

Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak.

Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade etter § 18 første ledd bokstav b, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. Tillatelser gitt av kommunen kan påklages til fylkesmannen.

Vurdering:

Kommunens myndighet etter naturmangfoldlovens § 18 bør delegeres i sin helhet fordi det i slike saker er nødvendig å handle raskt for å få en effektiv forvaltning.

Retningslinjer for skadefelling som er beskrevet i rundskriv til viltloven (Rundskriv juli 2002, Direktoratet for naturforvaltning) har tidligere vært pålagt fulgt ved behandling av søknader om skadefelling.

Disse retningslinjene varer neppe evig, og delegeringen av myndigheten bør derfor ikke knyttes opp mot spesifikke rundskriv, men mer generelt mot rundskriv som omhandler naturmangfoldloven. Det forventes at det vil komme rundskriv i tilknytning til naturmangfoldloven i løpet det kommende året.

Melding om vedtak til:

Rådmannen

SØKNAD OM KONSESJON FOR AVTALE OM UTTAK AV FJELL

86/2 - SKAMFERSETER FJELLTAK

Saksbehandler: Kjetil Værnes Arkiv: MAT 86/2

Arkivsaksnr.: 09/1290

Saksnr.: Utvalg Møtedato

138/09 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk 20.11.2009

Rådmannens innstilling:

Mesta stein as innvilges konsesjon for uttak av fjell fra Skamferseter stenbrudd. Uttaket skal skje i tråd med reguleringsplan for området. Konsesjonen gjelder for 20 år.

Vedtaket fattes med hjemmel i konsesjonslovens §§ 3,11 og 12.

Saksdokumenter:

Saksopplysninger:

Rennebu kommune har mottatt søknad om konsesjon fra Mesta Stein AS. Saken gjelder en avtale (om uttak av fjell) som løper i 10 år, og hvor kjøper har rett til å forlenge avtalen med ytterligere 10 år på samme vilkår.

Reguleringsplan for Skamferseter stenbrudd er godkjent av kommunen i januar 1990 og avtalen om uttak av fjell er knyttet opp mot reguleringsplanen.

Avtaler som løper over en periode på mer enn 10 år er likestilt med erverv av fast eiendom. Dette følger av konsesjonslovens § 3. Det samme gjelder avtaler som løper i 10 år og hvor bruker kan kreve kontraktstiden forlenget.

I denne saken er brukeren (benevnt som kjøper i avtalen) i avtalen gitt adgang til å forlenge kontrakten med ytterligere 10 år på samme vilkår som i herværende avtale. Dvs. at brukeren har fått bruksrett over stenbruddet i 20 år.

Vurdering:

Avtalen om uttak av fjell for produksjon av knuste stenvarer fra Skamferseter stenbrudd er i tråd med reguleringsplanen for stenbruddet.

Konsesjonslovens formål er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, og eier- og bruksforhold som er gagnlige for samfunnet. Forhold som skal tilgodeses er:

· framtidige generasjoners behov

· landbruksnæringen

· behovet for utbyggingsgrunn

· hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser

· hensynet til bosettingen.

Langvarig avtale om utnyttelse av Skamferseter stenbrudd anses for å være i tråd med konsesjonslovens formål da det er behov for stenvarer i Rennebu. Ressursen det her er snakk om (fjell) er ikke en ressurs som grunneier selv kan utnytte direkte. En langvarig avtale anses som gunstig i forhold til konsesjonslovens formål.

Melding om vedtak til:

Mesta Stein as, Postboks 640, 1503 MOSS