Fritidsrennbyggene er viktige for bygda

1700 hytteeiere i Rennebu kjøper i gjennomsnitt varer og tjenester for kr 20 000 hver i bygda, til sammen i overkant av 30 millioner kroner. Det gir minst 80 arbeidsplasser.

De siste årene har det blitt bygget et trettitalls nye hytter i Rennebu hvert år. Med en gjennomsnittspris på 2 ½ million for hytte og tomt gir det en omsetning på 75 millioner kroner. Grunneiere, hyttefirma, byggefirma og håndverkere i bygda har mulighet til betydelig andel av disse pengene. Det kan alltids diskuteres om nok blir liggende igjen i bygda eller om utenbygds firma klarer å få en for stor andel. En slik diskusjon er uinteressant. Tretti hytter og 75 millioner kroner ligger i potten, det er opp til bygdas næringsliv å gjøre seg fortjent til så stor del som mulig.

Flere hytter?

Fra 1998 til 2008 har det blitt bygget 189 nye hytter i Rennebu. Særlig de siste årene har aktiviteten vært høy. Enkelte hevder for høy. Men de fleste vil nok anse hyttebyggingen som viktig for bygda. Fordi den gir arbeidsplasser, inntjening og aktivitet.

Hvis vi sammenligner Rennebu med andre kommuner i Trøndelag får vi et interessant bilde. I 1998 var antallet hytter i Oppdal og Rennebu noenlunde på samme nivå; 1682 i Oppdal og 1424 i Rennebu. Ti år senere hadde Oppdal økt med 1235 nye hytter til 2917. Økningen var mer enn seks ganger så stor som i Rennebu.

Men Oppdal er jo spesiell? Ja, Oppdal er spesiell og blant de kommunene som har størst økning i hyttebyggingen på landsbasis.

La oss derfor heller sammenligne Rennebu med de to andre trønderske nabobygdene. Midtre Gauldal? En økning på 794 hytter fra 1998 til 2008, slik at antall hytter i dag er opp mot 2000. Og Meldal? De har økt med 252 hytter til 1395 i perioden. Alle de tre trønderske nabobygdene har altså hatt større aktivitet på hyttefronten enn Rennebu. Og så mange som åtte trønderske kommuner hatt større hyttebygging enn Rennebu fra 1998 til 2008.

Hyttebyggingen er en viktig vekstfaktor i mange trønderske kommuner. Kommuner, grunneiere og næringsliv satser for å få så stor del som mulig til sin kommune og sin bedrift. Ønsker Rennebu å satse mer? Kan kommunen gjøre mer? Bør kommunen gjøre mer?

Bygg og landbruk

Omregnet i arbeidsplasser sørger nye og gamle hytter for 60 arbeidsplasser i bygg- og anlegg og 20 i varehandel. Håndverk er en stor næring i Rennebu, hyttebyggingen sørger for oppdrag til bygdas håndverkere. Og bygdas største næring, landbruket, med lav verdiskaping får tilført kapital gjennom tomtesalg.

Min konklusjon er enkel og klar: hyttebyggingen er svært viktig for Rennebu. Den gir arbeidsplasser og kapital til to svært viktige næringer i bygda. Den interessante diskusjonen ut fra et næringssynspunkt er derfor ikke om det skal satses på videre utbygging, men hvordan bygda skal få en større andel av de nye hyttene som bygges i Trøndelag.

Varehandel

Varehandelen har ikke økt på samme måte i Rennebu som i de fleste andre hyttekommuner. Igjen kan det pekes på Oppdal der hytteeierne legger igjen tre ganger så mye som i Rennebu, nærmere 70 000 kroner årlig mot i overkant av 20 000 kroner i Rennebu.

Rennebu ligger mellom to handelssentrum, Oppdal og Støren, og i enden av dalen er Orkdal den kommunen med størst handelsvekst i Sør-Trøndelag. Rennebu vil nok aldri klare å ta igjen de store sentrene. Likevel bør det gjøres en innsats for å utvikle tilbudet så vel til fastboende som fritidsboere. F. eks er apotek og vinmonopol på Berkåk viktig for mange.

Fritidsrennbygger

Hytteeierne i Rennebu oppholder seg i snitt femti døgn i året på hytta. En sjuendedel av året. Og de legger igjen minst 30 millioner kroner i året. De blir viktigere og viktigere for utviklingen av bygda. Omregnet for kjøpekraft og oppholdstid utgjør de mellom 200 og 250 fastboende.

Er bygda flink nok til å lytte til disse fritidsinnbyggerne? Gjøres nok for å gjøre hverdagen triveligst mulig for dem? Husk, fornøyde hytteeiere/fritidsrennbygger er de beste ambassadører for å få nye hyttebyggere/fritidsrennbygger. Nabokommunene er sterke konkurrenter. Rennbyggen kan kun vinne ved å være god på service. Antagelig bør målet være: best på service og tilbud til hytteeierne.

Hva er viktig for fritidsrennbyggene?

Hytteundersøkelsen fra mai i fjor – med 557 svar (ca 1/3) - gir klare pekepinner på hva som er viktig for fritidsrennbyggene. Vi gjentar de seks viktigste:

· mobiltelefondekning

· oppkjørte skiløyper

· info om jakt og fiske

· merkede turløyper (sommer)

· info om kommunale tjenester

· håndverkstjenester

Vi vet nok til å gjøre en god jobb. Og vi – det er ikke kommunen. Vi – det er alle som er opptatt av sysselsetting og vekst i bygda, deriblant også kommunen.