Koordinerende enhet

Hva er koordinerende enhet?

Kommunen skal ha en koordinerende enhet (KE) som skal bidra til å sikre helhetlig og koordinerte tilbud til pasienter og brukere med behov for langvarige tjenester fra flere fagområder, nivåer og sektorer. Enheten har det overordna ansvaret for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinatorer. Det innebærer blant annet å motta henvendelser om behov for individuell plan og koordinator og utarbeide rutiner for dette arbeidet.

Koordinator og individuell plan

Alle pasient – og brukergrupper med behov for langvarige og koordinerte tjenester, uavhengig av alder, diagnoser eller type funksjonsutfordringer, kan ha behov for koordinator og eventuelt individuell plan.   

Fagområder i koordinerende enhet

 I Rennebu kommune er koordinerende enhet organisert i forvaltning og administrasjon i Helse og omsorg, med følgende faste medlemmer: 

Ditt liv, din plan (brosjyre)

Barnekoordinator

Fra 1. august 2022 fikk kommunene en lovfestet plikt til å tilby barnekoordinator til familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og der barnet har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.  

Hvem har rett til barnekoordinator

Familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester, har rett til barnekoordinator etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 c.

Kommunens plikt til å tilby barnekoordinator gjelder frem til barnet fyller 18 år. Kommunen kan imidlertid velge å forlenge tjenesten også utover fylte 18 år. Barnekoordinator kan innvilges før fødsel.

Barnekoordinators oppgave

• koordinering av det samlede tjenestetilbudet.
• å ha oversikt over og bidra aktivt til å ivareta kommunens ansvar for nødvendig oppfølging og tilrettelegging for familien og barnet i form av tilbud om eller ytelse av helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.
• at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om helse- og omsorgstjenestetilbudet.
• at familien og barnet får nødvendig informasjon og helhetlig veiledning om andre velferdstjenester og relevante pasient- og brukerorganisasjoner, at familien og barnet gis veiledning i deres kontakt med disse.
• og at det formidles kontakt eller henvisning videre til slike tjenester eller organisasjoner.
• fremdrift i arbeidet med individuell plan.

Barnekoordinator og vanlig koordianator - forskjeller og likheter

For å ha rett til barnekoordinator må barnet eller ungdommen ha alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Det er ikke et tilsvarende vilkår om psykisk og/eller fysisk tilstand for å ha rett til vanlig koordinator.

Videre er det et vilkår for å ha rett til barnekoordinator at barnet eller ungdommen har behov for både helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. For å ha rett til vanlig koordinator er det nok at barnet eller ungdommen har behov for helse- og omsorgstjenester.

Retten til barnekoordinator gjelder der barnet eller ungdommen er under 18 år. Det er ingen øvre aldersgrense for vanlig koordinator.

En annen forskjell er at barnekoordinator kan oppnevnes før fødsel.

Vilkårene for å ha rett til barnekoordinator er samlet sett noe strengere enn for vanlig koordinator. Til gjengjeld innebærer barnekoordinator en utvidet koordinatorordning når den innvilges, fordi familien er rettighetssubjektet, ikke bare pasienten eller brukeren. Familieperspektivet er imidlertid viktig også for vanlig koordinator.

Barnekoordinatorrollen er under utvikling i Rennebu kommune. Veilederen fra Helsedirektoratet som kom 15. september 2022 og vil være førende for hvordan vi utvikler denne funksjonen videre i kommunen.